Fluorkarboner

Membran - menneskeskapt

Fluorkarboner er menneskeskapte. De første variantene ble tatt i bruk på 1950-tallet. Stoffgruppen omfatter mer enn tre tusen forskjellige kjemikalier. Gruppen av høyfluorerte stoffer kalles PFAS (eller PFC) og består av lange karbonforbindelser med evne til å motstå vann, fett og smuss. Fluorkarboner har svært nyttige egenskaper for en lang rekke produkter, og de brukes nå i produksjonen av hverdagsprodukter som sko, på stekepanner, i emballasje, skjønnhetsprodukter, tekstiler og elektroniske duppeditter. I friluftssammenheng har disse egenskapene vært ettertraktet, ettersom idrettsutøvere ofte tilbringer tid i tøffe miljøer med mye kulde og fuktighet.

Lang levetid

Problemet er at høyfluorerte stoffer er svært "stabile" og langlivede, og at de brytes svært langsomt ned i naturen - eller ikke brytes ned i det hele tatt. Noen av forbindelsene er mistenkt for å være kreftfremkallende. Studier på forsøksdyr har vist at høye nivåer kan forårsake leverskader og påvirke både immunforsvaret og forplantningsevnen. Nøyaktig hvor farlige disse stoffene er for mennesker, er det fortsatt stor usikkerhet om, men studier fra USA og Asia har vist slike sammenhenger, om enn med stor usikkerhet. Det som er klart, er at disse stoffene kan akkumuleres og lagres i organer som lever og blod hos alle levende organismer. Det er målt relativt høye nivåer i for eksempel isbjørner i Arktis, men også i mennesker på alle kontinenter. De sprer seg også til drikkevannet og grunnvannet vårt. I Sverige er det funnet forhøyede nivåer i flere vannkilder som har måttet stenges.

Lovgivningen henger etter

Fluorkarboner slippes ut under produksjon og bruk, for eksempel ved vask, men også når plaggene kastes eller resirkuleres. Noen av de mest giftige stoffene, som PFOS, er nå forbudt mange steder. Derfor kan for eksempel PFOS-basert brannslukningsskum ikke lenger brukes eller markedsføres i Sverige. PFOA ble forbudt i EU i 2020, men det er litt som med doping. Deler av industrien prøver å ligge i forkant ved å utvikle nye forbindelser som ikke er klassifisert som forbudte.

Giftige stoffer kan fases ut

Fordi disse stoffene finnes i et så stort antall produkter, er det vanskelig å fase dem helt ut, særlig når det gjelder import fra land utenfor EU. Mange selskaper jobber imidlertid med å utvikle mer miljøvennlige alternativer med tilsvarende egenskaper. Et eksempel er skismøring, der det nå er mulig å velge fluorfrie alternativer. Mange aktører i friluftsbransjen har faset ut alle fluorbaserte stoffer fra produktene sine.

Impregnering og membraner

Fluorkarboner har hovedsakelig blitt brukt på to områder i utendørs produkter. For det første i tekstilimpregnering for å motstå fuktighet, fett og smuss. Og i membraner, som hjelper plaggene med å ventilere fuktighet og overskuddsvarme, samtidig som de holder fuktighet ute. I begge tilfeller finnes det nå en rekke fluorkarbonfrie alternativer å velge mellom. Selskaper som Fjällräven og Houdini Sportswear har faset ut fluorkarboner helt. Gore er et selskap som ofte har vært fremme i debatten. I februar 2017 inngikk de en avtale med Greenpeace om å fase ut PFC-impregnering i 85 % av kolleksjonen innen 2020, og de resterende 15 % innen 2023. Gore-Tex klarte ikke å overholde denne planen fullt ut, men er sikre på å gjøre det innen 2025. Gore-Tex-membranene er laget av PTFE, et materiale som ifølge Gore ikke inneholder noen "PFCer av miljømessig betydning".

På vei mot bærekraftige løsninger

Naturkompaniet jobber kontinuerlig med å minimere utvalget av vanntette plagg som er impregnert med fluorkarboner, og følger selvfølgelig de lover og anbefalinger som finnes. Ambisjonen er å jobbe med naturlige materialer så langt det er mulig. Flere produsenter har utviklet impregneringsmidler uten fluorkarboner, slik at du selv kan impregnere plaggene dine på nytt. Du kan også velge plagg laget av G1000-stoff (en blanding av bomull og polyester) og impregnere dem selv med Grønlandsvoks - et miljømessig bærekraftig alternativ. Og husk: Før fluorkarboner ble brukt i tekstiler og belegg, kledde gårsdagens eventyrere seg i naturlige materialer som ull, kalveskinn og lær. Og de kunne fortsatt utrette store ting.