Merinoull
Merinoull fra frittgående sauer
Det meste av merinoullen som brukes til friluftsklærne vi kjøper produseres i Sør-Afrika, Australia og New Zealand på store gårder med mange tusen sauer. Sauene går som regel fritt og flyttes til nye beiter når det er behov for det. Så godt som all merinoull av høyere kvalitet som selges i Sverige og Norge, er mulesingfri, og alle produkter som selges på Naturkompaniet, er mulesingfrie. Mulesing innebærer skalpering av sauens bakdel for å forhindre flueangrep, noe som er en smertefull behandling for sauene.
Årlig klipping
Merinosauer klippes vanligvis en gang i året. Avhengig av rase og ullkvalitet kan de klippes to ganger i året. Gårdene drives ofte av én familie med én ansatt, men i klippetiden reiser store klippeteam med profesjonelle klippere rundt på gårdene og klipper sauene jevnlig.
Holder styr på fibrene
En dyktig klipper klipper sauens ull til ett stort ullfell og kaster det på et rist der de kortere fibrene blir silt gjennom, slik at bare de lengre fibrene blir til klær.
Spesialiserte gårder
En sorteringsekspert er til stede under klippingen og ser på ullen etter at den er kastet på risten, og sorterer den etter fiberlengde, hvithet, krusing og ullens tykkelse. Ofte spesialiserer hver gård seg på én enkelt mikron, eller tykkelse. Jo høyere mikron, desto mykere føles ullen mot huden.
Sporbar råvare
Klassifisert ull selges vanligvis på store auksjoner. Der kjøper tekstilleverandørene ullen i bulk. Men det finnes unntak, for eksempel Fjällräven, som i stedet for å kjøpe på auksjon har lengre kontrakter med utvalgte gårder som kan levere den mengden og kvaliteten som trengs for produksjonen. Dette skaper sporbarhet, slik at man vet hvor ullen kommer fra og at både sauer og arbeidere blir behandlet godt gjennom hele kjeden.
Naturlig fett forsvinner
Fra aksjonen sendes ullen til vaskerier, som ofte ligger i Kina. Her vaskes ullen, hovedsakelig med såpe, for å fjerne smuss, planterester og det naturlige fettet lanolin. Lanolin er vannavstøtende og fjernes for at ullen skal kunne farges og for å gi klærne fukttransporterende egenskaper. Opptil femti prosent av ullens vekt kan gå tapt i vask.
Merinoull kardes og kjemmes
Den vaskede ullen blir deretter kardet. Dette gjøres for å åpne ullfibrene, legge dem parallelt og fjerne de siste restene av rusk og fett, som kan sitte igjen selv etter vask. Når ullen er kardet, kjemmes den. I kammeprosessen legges ullfibrene enda mer parallelt, og de løse, myke ullfibrene blir til luftige kjempeballer.
Spunnet til tråd
Fluffy, gigantiske ullballer fraktes til spinnerier der den kjemmede ullen tvinnes til tråd og settes på store spoler. Hvor mye tråd som får plass på hver spole, avhenger av tykkelsen på garnet.
Gjør ullen lett å ta vare på
Før garnet tas i bruk, kan det behandles på ulike måter, for eksempel farges eller klorbehandles for å gjøre det vaskbart ved høyere temperaturer. Denne behandlingen, som kalles superwash, gjør tynne ullplagg lettere å ta vare på, men belaster også miljøet ytterligere.
Veving eller strikking
Når garnet er ferdig, er det på tide å veve eller strikke. Hvis sluttproduktet er klær, er strikking som regel veien å gå. Dette kan gjøres på to forskjellige måter. Hvis man ønsker en grovstrikket kvalitet, for eksempel i tykke gensere, strikkes plaggene direkte. Hvis garnet skal brukes til tynnere plagg, strikkes stoffet først og legges på store baller.
Ut til butikkene
Stoffballene fra strikkefabrikken blir deretter levert til syfabrikkene. Der blir plaggene klippet til og sydd, og når de er ferdige, sendes de til store sentrallagre i Europa, og derfra videre til butikker og postkasser.
Lang levetid
Ta godt vare på ullplaggene dine, så holder de lenger. Ikke vask dem unødvendig, men luft dem i stedet. Når du vasker dem, bruk ullvaskemiddel og lav temperatur.