Mikroplast

Et ungt fenomen

Vi har bare brukt plast i rundt 50 år, så vi vet ennå ikke alt om plastens miljøpåvirkning. Plast i seg selv er ikke nødvendigvis farlig, men det er et voksende miljøproblem. I dag er de viktigste kildene til mikroplast i naturen veier og bildekk, kunstgress, vask av syntetiske fibre, båtbunnmaling, generell forsøpling og produksjon og håndtering av primærplast. Først fant forskere mikroplast i havet, nå finnes den overalt. I dyr, i mennesker, i jord. Man har til og med funnet bittesmå plastpartikler i fiskehjerner.

Hva er mikroplast?

Mikroplast er små plastbiter på opptil fem millimeter. Forskerne snakker nå i økende grad om nanoplast, som er enda mindre, usynlige partikler som finnes i økosystemet og kan passere gjennom vev. For mennesker er det mindre farlig hvis plastpartiklene passerer gjennom kroppen via tarmene og ut. Når det gjelder vev, er kroppen laget for å avvise fremmede materialer, partikler og bakterier. Men når det gjelder helseeffektene av de minste nanopartiklene, finnes det foreløpig lite forskning, så vi vet ikke om de kan påvirke helsen vår på lang sikt.

Syntetiske tekstiler

Tidligere trodde man at fleeceplagg var den viktigste kilden til mikroplast, men alle plagg laget av syntetiske fibre frigjør en viss mengde plast. Når plagget vaskes, frigjør det mikroplast som renner av med avløpsvannet, passerer gjennom filtrene i renseanleggene og ender opp i miljøet. Når du velger en fleecegenser, er ubørstet fleece bedre enn børstet. Du kan også vaske din vanlige fleecegenser sjeldnere og i stedet la den lufte, det kommer du langt med. Ull er et godt alternativ til fleece og syntetiske stoffer. Hvis korte fibre fra ull havner i skyllevannet og deretter i havet eller jordsmonnet, brytes de ned i naturen fordi de er proteinbaserte.

Hva kan vi som forbrukere gjøre?

Å unngå plastprodukter helt er i prinsippet umulig, men du kan gjøre aktive valg i hverdagen for å redusere spredningen av mikroplast. En måte er å lufte i stedet for å vaske syntetiske plagg, en annen er å velge ull eller andre naturmaterialer i så stor grad som mulig. Tinn eller glass kan brukes til å oppbevare væsker og mat. Det finnes flere interessante prosjekter som prøver å løse utfordringen med plast i naturen og havene, for eksempel ved å lage produkter av gamle fiskegarn.