1. Matinnsamling eller "foraging"

Å samle og plukke ville planter, bær og sopp har blitt stadig mer populært - både blant amatørkokker og stjernekokker. "Foraging" heter det på engelsk og handler om matinnsamling, en arv fra den tiden da vi mennesker var samlere. Også i dag går mange lenger enn å plukke blåbær og kantareller. Nå er vi interessert i urter, blomster, blader, skudd og røtter. Trenden er også et tegn på økt bevissthet og at vi bruker og beskytter naturen.

2. Allmennretten, hva handler den om?

Takket være allmennretten kan vi bevege oss fritt i naturen så lenge vi viser respekt for dyr, natur, grunneiere og andre besøkende. Du får plukke viltvoksende blomster, bær og sopp i naturen. Grønnsaker, nøtter og oljer er ikke omfattet av almanneretten. Du må heller ikke grave opp planter eller røtter. Det er ikke tillatt å bryte eller sage av grener eller ta bark fra trær. Fredelige arter skal la være i fred. Hvilke planter som er fredelige, kan skille mellom ulike fylker.

3. Gode tips på veien

En god første regel er å ikke plukke for mye av noe du finner. Det skal gjerne være nok for andre besøkende i naturen, insekter og dyr. Gå inn på artfakta.no og se at planten du har tenkt å plukke er levedyktig. Ikke plukk i nærheten av hus der du risikerer å forstyrre beboerne. Unngå bær, sopp og planter som vokser i nærheten av trafikkerte veier, industrier eller annen forurenset jord. Eller ved fjøs og bak utetoaletter der det kan forekomme høye nivåer av nitrat i jorden.

5. Balanser vekten

Sørg for at vekten i sekken er balansert fra side til side. Bruk stroppene på sekken for å justere vektfordelingen. 

4. Når du plukker

Plukk helst når morgendagen har tørket opp, da er risikoen for mugg og dårlig høst minst. Bruk en luftig kurv når du plukker sopp og en soppkniv for å pusse soppen. Ikke plukk sopp i plastposer, det gjør at den svetter og bakterier begynner å trives, noe som kan ødelegge soppen. Plastposen er derimot bra når du plukker ville urter fordi de får beholde sin fuktighet. Ville planter kan oppbevares i separate papirposer ved plukking. Behandle avlingen så raskt som mulig. Skyll, rengjør og puss umiddelbart når du kommer hjem.

5. Planter du kan spise

Det er svært få planter i Norge som er giftige. Ugress, viltpersille, barlilng, belladonnaurt og bulmeurt er noen man helst bør holde seg borte fra. Det finnes derimot rundt 250 spiselige ville planter som kan gjøre matlagingen enda bedre. Tangmelde, kamille, mjødurt, ryllik, einebær og grove blader er noen av godbiter som høsten har å by på.

6. Plukk og rengjør soppen

Regel nummer én. Plukk aldri sopp du er usikker på, og plukk hele soppen slik at du ser rotbasen og kan avgjøre hvilken sort du har plukket. Plukk unge og sunne sopp. Ved å lukte på soppen kommer du langt, og kan unngå mulige feilplukk. De fleste sopper er gode matsopp, bortsett fra gallsopp og pepperrørsopp. Rens soppene i skogen med en soppkniv og sorter dem i små esker eller mindre papirposer. Hvis du ikke tar vare på soppen med en gang når du kommer hjem, bør du oppbevare den kjølig slik at bakterier ikke fester seg.

7. Klassiske og mer uvanlige bær

Det finnes mange gode bær som kan plukkes i naturen, fulle av vitaminer, antioksidanter og andre fordeler. Krekling, tyttebær, tranebær og blokkebær er herlige bær som med fordel kan gi de mer klassiske blåbærene, multene og bjørnebærene selskap i kurven når du er ute i skogen.

8. Ved strandkanten

Hvis skogen er et naturlig hjem for sopp, bær og planter, er det mye spiselig også ved vannvanten. På stranden kan man f.eks. plukke strandglimmer og saltstjerne til en god salat. Under overflaten finnes det også mange tangssorter med høy umamismak som passer veldig godt til spesielt asiatisk matlaging, blant annet fingertang, sukkertang og blåstang. Høst ved å klippe eller kutte av tangen. Og gjør det helst på et så åpent sted som mulig, med god gjennomstrømning av ferskvann og litt unna menneskelig aktivitet.

9. Frys, tørk eller legg inn?

Hvis du vil nyte avlingen lenge, er det lurt å behandle og konservere den for lengre holdbarhet. Bær og frukt kan tilberedes til syltetøy, syltetøy, gelé eller juice. Frysing, tørking og innleggelse er ellers de tre vanligste konserveringsmetodene. Formiddag bladplanter før du fryser dem inn, det samme gjelder sopp. Stek soppen uten matfett og frys inn når væsken har fordampet. Noen sopp, for eksempel karljohan, kan også fryses i stykker i to millimeter tynne skiver i lengden. Tørking av mat gjøres best i en teppetørker, i ovnen med lokket på glans- eller bakepapir i romtemperatur. Alle bær er gode å fryse. Skyll godt før.

10. Forleng holdbarheten

Tørkede urter, bær og sopp har det aller best når de oppbevares tørt, mørkt og kjølig, i en tett lukket og godt rengjort glasskrukke. Steriliser glassbeholderen ved å koke den eller sette den i ti minutter ved hundre grader i ovnen. Syltetøy og syltetøy bør også oppbevares i varme glassbokser. Vend dem opp og ned umiddelbart etter at du har fylt dem for å forbedre bevaringen ytterligere.

Tips: skogsskafferiet.se
Tekst: Andreas Björkman Illustrasjon: Jonna Fransson