Et grønnere valg

Innenfor dette kriteriet gir vi poeng til produkter som inneholder sertifiserte plante- eller dyrematerialer med en lavere negativ påvirkning på natur, mennesker og dyr sammenlignet med andre materialer. Minst 30 % av hovedmaterialet må komme fra en bærekraftig og ansvarlig kilde.

Godkjente materialer inkluderer for eksempel sertifisert bærekraftig bomull (f.eks. GOTS), lin, lær, dun (f.eks. RDS) eller ull (f.eks. RWS). Materialer som viskose laget av bærekraftig produserte råvarer, som Lyocell/Tencel med FSC-sertifiserte cellulosefibre, er også tatt i betraktning. I vår vurdering er vi veiledet av Preferred Fiber and Material Matrix fra Textile Exchange.

Innenfor dette kriteriet gir vi poeng til produkter hvor minst ett av hovedmaterialene består av minst 30% sertifiserte resirkulerte materialer. Bruk av resirkulerte materialer reduserer forbruket av energi og naturressurser, samt reduserer utslippene som ellers ville oppstått ved utvinning av nye råvarer og produksjon av nye produkter.

Eksempler på aksepterte materialer er resirkulert polyester og polyamid testet i henhold til standarder som Global Recycled Standard (GRS). Andre materialer som aksepteres i henhold til kriteriet inkluderer resirkulert bomull, dun, ull og stål. I vår vurdering er vi veiledet av Preferred Fiber and Material Matrix fra Textile Exchange.

Innenfor dette kriteriet er det fokus på kjemikaliehåndtering i produktets produksjonsprosess. Det gis poeng til arbeidsmetoder som overgår lovkrav. I tillegg må man unngå kjemikalier som er klassifisert som kjemikalier med meget stor bekymring av EUs kjemikaliemyndighet ECHA, og som ellers er vanlig å bruke i produksjonen av en bestemt produktkategori.

En mer bærekraftig kjemikaliehåndtering kan for eksempel inkludere en forpliktelse til prinsippene innen ZDHC (Zero Discharge of Hazardous Chemicals).

Bluesign-sertifiserte produkter tas også i betraktning da materialet eller selve produktet er produsert under kjemisk håndtering som anses som streng.

Et annet eksempel er skinn fra sertifiserte garverier, som for eksempel The Leather Working Group. Målet med denne organisasjonen er å evaluere skinnprodusenter fra et bærekraftsperspektiv. Dette inkluderer for eksempel Terracare-sertifisert skinn fra det tyske garveriet Heinen.

Utendørsprodukter har ofte en kompleks forsyningskjede som inkluderer materialproduksjon, fabrikker hvor klær blir sydd, transport og mer. For å vurdere den miljømessige og sosiale påvirkningen av disse produktene kreves et høyt nivå av transparens og sporbarhet. I praksis betyr dette at merkevarer og produsenter må synliggjøre hele produktets forsynings- og produksjonskjede når det er mulig for å få poeng. Vi gir også poeng der deler av forsyningskjeden er synlig.

Eksempler på merker som har implementert denne praksisen, er Arc'teryx, Hanwag og Vaude, som synliggjør produksjonssteder på produktnivå. Exped gjør dette også for de fleste av sine produkter.

Innenfor dette kriteriet gir vi poeng til produkter som er utviklet for reparasjon, resirkulering eller gjenbruk. På denne måten holdes produktet og materialet i sirkulasjon lenger og levetiden til produktet øker. Dette reduserer igjen produksjonen av nye materialer.

Reparere
Her handler det om å sørge for at det under design- og utviklingsfasen av produktet er enkelt å reparere, enten av kunden selv, eller av en annen part, for eksempel selve merket.

Resirkulering
Her er det fokus på å redusere bruken av nye materialer. Produkter som kun består av ett materiale, eller som kan brytes ned til sine individuelle komponenter, er lettere å resirkulere. Et eksempel på dette er Cradle-to-Cradle-prinsippet, som har som mål å skape bærekraftige produksjonskjeder uten avfall.

Gjenbruk
Her premierer vi forretningsmodeller fra merkevarer som inkluderer egen samling av utslitte produkter for resirkulering eller gjenbruk.

Tanken bak konseptet økologisk fotavtrykk er at menneskelige aktiviteter og produksjon av for eksempel produkter har innvirkning på land, vann og luft. Innenfor dette kriteriet gir vi poeng til produkter med et lavere økologisk fotavtrykk enn andre tilsvarende produkter.

Det lavere økologiske fotavtrykket kan være et resultat av en forbedret produksjonsprosess, for eksempel gjennom redusert vannforbruk, CO2-utslipp eller energibruk. Et eksempel er spin-dying, hvor fargepigmenter tilsettes direkte i resirkulert polyester. Dette reduserer bruken av vann og kjemikalier betydelig i produksjonsprosessen.

Det gis også poeng dersom minst halvparten av produktets hovedmateriale er produsert på en bærekraftig måte, i tråd med kriterie 1 og 2. Bruk av for eksempel resirkulerte syntetiske materialer reduserer avhengigheten av fossile råvarer.

Her gir vi poeng til produkter som er produsert under forbedrede sosiale forhold. Vi baserer vurderingen på sosiale anmeldelser og belønner produkter med spesielt gode resultater. Et slikt resultat er preget av gode arbeidsforhold som forbedret helsevesen, et trygt arbeidsmiljø, eller barnepass, måltider og boliger for ansatte.

Gjennomgangene gjøres vanligvis av et uavhengig vurderingsselskap som følger internasjonale standarder som FLA (Fair Labor Association), FairTrade eller FWF (Fair Wear Foundation).

Akkurat som vi bruker Transparency Internationals Corruption Perception Index (CPI) for å identifisere høyrisikoland, bruker vi også verktøyet til å identifisere land som presterer spesielt godt og har en høy rangering. Med en god vurdering av politiske og økonomiske risikoer, men fremfor alt en sammenlignbart lavere risiko for menneskerettighetsbrudd og korrupsjon, kan vi anta at arbeidernes rettigheter og sikkerhet respekteres.

Et produkt som oppfyller dette kriteriet har lavere transportutslipp enn materialer og produkter som har reist langt. Dette skyldes produksjon og innkjøp som i hovedsak skjer innenfor EU. En tettere geografisk avstand bidrar også positivt til kvalitetskontroll i produksjon og leveranse.

Vi gir poeng til produkter produsert innenfor EU, EFTA (Norge, Sveits, Island og Lichtenstein), Storbritannia eller EU-assosierte/kandidatstater fra Vest-Balkan (Bosnia Hercegovina, Montenegro, Nord-Makedonia, Makedonia og Serbia).

I tillegg skal minst 50% av materialene være produsert i Europa.

Hvilken påvirkning har produktet gjennom hele livssyklusen? Dette er viktig for bedrifter å vite for å kunne prioritere, sette konkrete mål og forbedre seg.

Vi gir poeng til produkter der en fullstendig, eller deler av en livssyklusanalyse (LCA), en økologisk fotavtrykksberegning eller en miljø/sosial konsekvensberegning er tilgjengelig.

Mange friluftsbedrifter ønsker å gi tilbake til naturen og samfunnet rundt seg. Vi gir poeng til produkter som vi vurderer støtter veldedige formål og/eller kompenserer for negativ miljøpåvirkning, for eksempel karbondioksidutslipp. I tillegg forventes det at det er en aktiv strategi for utslippsreduksjon knyttet til produktene.

Lowe Alpine, Ortovox, Rab og Vaude er alle eksempler på merker som produserer mer klimasmarte produkter. De samarbeider med eksterne partnere for å beregne utslippene deres, lage klimastrategier for reduserte utslipp og kompensere for gjenværende utslipp ved å støtte sertifiserte prosjekter.

Et eksempel på merkevarer som støtter veldedige formål er Fjällräven, som gjennom Arctic Fox Initiative gir 1% av salget fra utvalgte produkter til ulike ideelle organisasjoner som jobber med klimavern.

PFAS er en forkortelse for per- og polyfluorerte alkylstoffer, som er en stor gruppe såkalte "evighetskjemikalier" (tidligere kjent som PFCs, et nå utdatert begrep som ikke anses som tilstrekkelig presist). PFAS finnes i mange forskjellige typer produkter som brukes daglig, for eksempel stekepanner, tekstiler, brannskum, kosmetikk, elektriske produkter, med mer. I utendørsindustrien tilsettes PFAS som impregnering i klær, ryggsekker, soveposer, telt og sko for å gi dem en vann-, smuss- og oljeavvisende overflate. PFAS brukes også til fremstilling av PTFE-membraner som finnes i mange skallplagg.

Disse langlivede stoffene hoper seg opp i kroppen til både mennesker og dyr og har kreftfremkallende og reproduksjonshemmende egenskaper. Når stoffene først slippes ut i naturen, er de svært vanskelige å fjerne.

Det jobbes aktivt med å produsere PFAS-frie impregneringer og membraner som er like effektive og holdbare.

Biocider brukes vanligvis til å avvise eller drepe såkalte skadelige organismer (skadedyr, alger, mugg, bakterier osv.). De brukes som desinfeksjonsmidler og finnes i myggspray og tekstiloverflatebehandlinger. I vår bransje kan biocider primært finnes i myggavstøtende klær og klær med luktreduserende egenskaper.

Mulige helsemessige konsekvenser av biocider er allergiske reaksjoner, forringelse av hudens egen bakterieflora og utvikling av resistens mot patogener. Produkter som inneholder biocider kan derfor ikke merkes som Et grønnere valg.

Dette handler om vurdering av et lands politiske og økonomiske risikoer, men fremfor alt om brudd på menneskerettigheter og korrupsjon. Følgende kilder som kan brukes i vurderingen er som følger; Non-Cooperative Countries and Territories (NCCT), Financial Action Task Force (FATF), EUs sanksjonsliste og FNs eller OFACs embargo- og sanksjonsliste.

Oftest fokuserer vi på Corruption Perceptions Index (CPI) fra Transparency International. Hvis et produkt er produsert i et land som en av disse kildene klassifiserer som et risikoland, kan ikke produktet merkes som Et grønnere valg.

Denne mykneren forekommer i plast og har en hormonell effekt og svekker evnen til å reprodusere hos mennesker. Det er også klassifisert av EUs kjemikaliemyndighet (ECHA) som "substance of very high concern".

BPA finnes i vannflasker og innsiden av matemballasje, for eksempel i plastbeholdere og bokser. Stoffet kan løses opp i kontakt med mat og kan derfor også inntas gjennom mat. I tillegg til det kan BPA også forekomme i produksjon av flammehemmere, soppdrepende midler, polyester og PVC og kan dermed havne i miljøet.

Flammehemmere reduserer brennbarheten til gjenstander og forsinker dermed brannutbruddet. De brukes for eksempel i hus for elektroniske enheter, kretskort og kabler, men noen ganger også i telt og soveposer.

Selv om brannsikkerhet kan sees på som en positiv effekt av flammehemmere, er det også negative effekter. Bruk av flammehemmere har vært knyttet til utviklingsforsinkelse, fedme, skjoldbruskkjertelsykdom og kreft. Nedbrytningstiden er lang, noe som betyr at midlet kan hope seg opp i naturen. Hvis flammehemmere antennes, kan farlige biprodukter frigjøres. Et eksempel er det svært giftige stoffet dioksin.

PVC finnes i campingmøbler, gulvbelegg, vinylplater, matbeholdere og ofte til og med i leker. I vår bransje brukes PVC som materiale i sekker, båter og ponchoer. PVC er billig og holdbart, men problemet med såkalt myk PVC er blant annet myknere og andre tilsetningsstoffer. Disse er skadelige for miljøet og kan komme inn i kroppen via spytt, hudkontakt og luftveier. Gjenvinning er også vanskelig på grunn av tilsetningsstoffene i materialet. Ved forbrenning frigjøres også giftige dioksiner.

Feil bruk av ikke-belagt aluminium i matbeholdere, grillpanner, tallerkener og bestikk kan føre til at aluminiumioner overføres til maten vi spiser. Om mulig skal belegget ikke komme i kontakt med matvarer med høyt salt- eller syreinnhold. Det meste av aluminium renses av nyrene hos friske voksne, men det er helserisiko forbundet med inntak av dette metallet. Ved å hardanodisere aluminiumet reduseres risikoen for at metallet overføres til maten betraktelig.

Klare sammenhenger mellom inntak av aluminium og visse sykdommer er ikke påvist med sikkerhet. Dermed er det i dag ingen grenseverdi innenfor EU for aluminiuminnhold i produkter som kommer i kontakt med mat.

Oksybenzon absorberer eller reflekterer solens skadelige UV-stråling og brukes derfor ofte i solkremer og annen kosmetikk. Det er imidlertid en risiko for at oksybenzon kan krysse placentabarrieren hos gravide og føre til skade på fosteret. I tillegg kan oksybenzon forårsake skade på korallrev, og i store mengder føre til korallbleking eller koralldød.

Engangsartikler er synonymt med et grenseløst sløsing med råvarer og energi. I tillegg finnes det i de aller fleste tilfeller et mer bærekraftig og gjenbrukbart alternativ. Hvis et produkt er klart til å bli avfall etter engangsbruk, kan det ikke merkes med Et grønnere valg.

Tritium brukes som komponent i lysende farger i for eksempel skiver, displayer og lysbrikker. Denne hydrogenisotopen inneholder radioaktiv stråling som for det meste absorberes av produktets materiale og glass. De radioaktive betastrålene har svært kort rekkevidde, men med det sagt er det risiko rundt produksjon og defekte produkter og derfor bør selv lav stråling unngås.